Driftsstans og feil på anlegg

Lekkasjer

Tall fra Mattilsynet viser at den gjennomsnittlige lekkasjeprosenten for Norge ligger på ca 40% og Våler Vannverk ligger på det samme nivået. Det er ikke noe helsemessig problem om vann lekker ut av våre ledninger, men det kan bli et problem dersom vanntrykket inne i ledningene faller bort - da forurenset vann fra jorda rundt ledningene kan komme inn i rørene. Derfor er det viktig å jobbe med å holde antall lekkasjer så lavt som mulig.

Lekkasjer stjeler kapasitet, og om vi ikke får ned lekkasjemengden vil det medføre at vi må foreta investeringer tidligere enn nødvendig. Samtidig blir det produsert vann vi ikke får betalt for, som med andre ord betyr at prisen på vannet dere kjøper vil stige over tid. Lekkasje er en belastning på flere måter i nettverket.

Våler Vannverk har utplassert målere på sentrale steder i nettet som vi følger nøye med for på for å oppdage lekkasjer. Når vi mistenker at det er en lekkasje, drar vi ut i feltet for å lete og det er ofte tidkrevende og dyrt å finne en lekkasje. Det hender vi må bruke nettene til å lete, fordi det er lettest å lokalisere de «små» lekkasjene når forbruket er lite. Når en lekkasje er lokalisert så gjør vi en vurdering hvor alvorlig lekkasjen er. Kan vi utsette reparasjonen noen dager slik at vi rekker å planlegge den godt og ikke minst få tid til å varsle de som vil bli berørt, eller må vi ta den med en gang.

Dersom vi oppdager vi at lekkasjen er på et privat anlegg blir anleggseieren varslet om det, og vedkommende får et pålegg om å utbedre feilen innen en bestemt dato.

Hvem har ansvar for å utbedre lekkasjene?

Som i de aller fleste tilfeller er det eieren av anleggene som er ansvarlig for at feil blir rettet og må bekoste reparasjoner på sine private/egne anlegg. Produksjonsanlegget vårt og hovednettet i Våler eies av Våler Vannverk. Alt fra anboringen, stikkledningen og utsyr tilhørende del eies av den enkelte andelseier. Private kan ha selveiet eller eie i felleskap med andre, se eksempel her:

image2

Er det flere andelseiere (eiendommer) som i figuren, så er den røde 100% selveie og den blå er felleseie. Felleseie fastslås enten av et vellag eller tinglysning. Finnes det ikke et tinglyst dokument, kan du finne hjelp til hvordan du oppretter det her. Grunnlaget for avtalen sier noe om hvordan den enkelte i sameie skal forholde seg til lekkasjer og hvem som skal bekoste skadene.

Ansvaret mellom hva som eies av Våler Vannverk og andelseieren er definert i Våler Vannverks SA sine vedtekter og leveringsbetingelser.

Vannverket forholder seg også til de krav som foreligger i nyeste byggeteknisk forskrift (TEK 17), hvor huseier også kan lese om regler for egen eiendom, som til enhver tid skal følges.

Hvor oppstår lekkasjene?

På private anlegg kan det være pakninger som ikke er tette i toalett og kraner, hull i rør, dårlige skjøter, anboringer hvor boltene er spist opp av rust har vi sett flere eksempler på. Med andre ord kan vi si at huseier har ansvar for lekkasjer inne og ute, frem til tilkoblingspunktet på hovedvannledningen. På vannverkets anlegg kan det være dårlige skjøter, at rørene sprekker pga aldring/bevegelse i grunnen eller at komponenter i metall ruster opp som forårsaker lekkasjer. Vannverket har satt mer fokus på dette.

Hva regnes som lekkasje?

Når det i bransjen snakkes om lekkasjer så er det alt vann som blir borte på veien mellom produksjonsanlegget og forbrukerne (sum alle målere). Det vil si at alt som lekker, brukes til å spyle rørene (noe vi gjør hvert andre år), går med til å fylle nye rør, klore og spyle nye rør og etter reparasjoner, brannvann, islegge isbaner og lignende som rapporteres som lekkasjer til myndighetene.

Ofte snakkes det om en lekkasjeprosent. Det er forholdet mellom lekkasjevolumet og volumet som slippes ut på nettet vårt. Snitt tallet i Norge ligger på snaue 40 % og Våler Vannverk ligger på dette nivået. Helsemyndighetene/Mattilsynet presser nå på for at dette tallet skal ned.

Loading...