Lekkasjer

Ikke ferdig, under arbeid

Innrapporterte tall, til Mattilsynet, viser at gjennomsnittlig lekkasjeprosenten for Norge ligger på ca 40 % og på det samme nivået ligger Våler Vannverk sin lekkasje prosent. 

Det er ikke noe helsemessig problem om vann lekker ut av våre ledninger, men det kan bli et problem dersom vanntrykket inne i ledningene faller bort, da kan forurenset vann fra jorda rundt ledningene komme inn i rørene. Derfor er det viktig å jobbe med å holde antall lekkasjer så lavt som mulig.

Forurenset vann kan også komme inn i rørene av andre grunner

Lekkasjer stjeler kapasitet og får vi ikke ned lekkasjemengden vil det medføre at vi må foreta investeringer tidligere enn nødvendig. Og det vil kunne gi lavere pris/lavere økning av priser på vannet vi selger.


Lekkasjer er også vann som vi ikke får betalt for. Vi antar at om vi hadde klart å halvere lekkasjene så kunne vi ha senket prisen på vannet med ca. 1 k/m³ for 2016

Våler vannverk har utplassert målere på sentrale steder i nettet som vi følger nøye med for på for å oppdage lekkasjer. Når vi mistenker at det er en lekkasje, må vi ut i feltet å lete og det er ofte tidkrevende og dyrt å finne en lekkasje. Ofte vil vi måtte bruke nettene til å lete, fordi det er lettest å lokalisere de «små» lekkasjene når forbruket er lite. Når en lekkasje er lokalisert så gjør vi en vurdering hvor alvorlig lekkasjen er. Kan vi utsette reparasjonen noen dager slik at vi rekker å planlegge den godt og ikke minst få tid til å varsle de som vil bli berørt, eller må vi ta den med en gang.

Finner vi at lekkasjen er på et privat anlegg blir anleggseieren varslet om det og vil få et pålegg om å utbedre feilen innen en bestemt dato.


Hvem har ansvar for å utbedre lekkasjene?

Som i de aller fleste tilfeller er det eieren av anleggene som er ansvarlig for at feil blir rettet og må bekoste reparasjoner på sine private/eget anlegg

Våler Vannverk eier ikke alle ledningen som frakter vann frem til springen til hver og en av oss.

 
 

Vannet som kommer til Våler fra Movar går gjennom rør som eies av både Movar og Moss kommune.  Kostnadene som oppstår på disse rørene bekostes av Movar eller Moss kommune.  

Produksjonsanlegget vårt og hovednettet i Våler eies av Våler vannverk, mens alt fra anboringen (og andre kraner til stikkledninger) og stikkledningene eies av den enkelte andelseier. Det vil si at det som er gult i figur 1 eies av andelseieren/andelseierne.  

Er det flere andelseiere (eiendommer) som i figur 2 så er den delen av det private anlegget som alle har nytte av, felles eiendom (gult uten rød kant) i figur 2. Og det som er gult med rød kant eies 100 % av den enkelte andelseier som har nytte av det.


  
Ansvaret mellom hva som eies av Våler Vannverk og andelseieren er definert i Våler Vannverks vedtekter  pkt  8. Damm-anlegg, hovedledninger og stikkledninger. Og dette stemmer godt overens med
  1. «Ledningsnettet skal ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved maksimalt trykk».
  2. Ledningsnett skal sikres mot tilbakestrømming eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra annen vannkilde og installasjon


Hvor oppstår lekkasjene?

På private anlegg kan det være utette pakninger i toalett og kraner, hull i rør, dårlige skjøter, anboringer hvor boltene er spist opp av rust har vi sett flere eksempler på. Med andre ord kan vi si at huseier har ansvar for lekkasjer inne og ute, frem til tilkoblingspunktet på hovedvannledningen

På vannverkets anlegg er dårlige skjøter, rørene sprekker pga aldring/bevegelse i grunnen, komponenter i metall ruster opp, som forårsaker lekkasjer.  Vannverket har satt mer fokus på dette og bruker nå store deler av inntektene på å utbedre/skifte ut komponenter vi frykter kan miste sin funksjon. Perioden 2017 -2020 er det i langtidsbudsjettet satt av 14 mill. kroner til dette. 

 

Hva regnes som lekkasje?

Når det i bransjen snakkes om lekkasjer så er det alt vann som blir borte på veien mellom produksjonsanlegget og forbrukerne (sum alle målere). Det vil si at alt som lekker, brukes til å spyle rørene (noe vi gjør 2. hvert år), går med til å fylle nye rør, klore og spyle ny rør og etter reparasjoner, brannvann, islegge isbaner o.l. når lekkasjer skal rapporteres til myndighetene.

Ofte snakkes det om en lekkasjeprosent. Det er forholdet mellom lekkasjevolumet og volumet som slippes ut på nettet vårt.  Snitt tallet i Norge ligger på snaue 40 % og Våler vannverk ligger på dette nivået. 

Helsemyndighetene/Mattilsynet presser nå på for at dette tallet skal ned.  En skal være klar over at denne beregningsmåten favoriserer de som har få meter med rør og/eller har store mengder vann de selger. Våler Vannverk selger lite vann og har lange føringsveier (mange meter rør pr. kunde) og blir på ingen måte favorisert.  Et eksempel med tall fra 2013. Våler og Moss har begge en lekkasjeprosent på 38 og Oslo har 41 %. Vi ser litt stort på det og sier at vi alle har samme lekkasjeprosent. Regner vi ut hvor mange m³ vann som blir borte pr. m. ledning så blir resultatet at Oslo mister 25,6 m³ vann pr. meter rør pr. år. Tilsvarende for Moss er 7,5 m³/m rør/år og vi i Våler 2,2 m³/m rør/år.